Hagia Sofia; inngangsavgift, åpningstider, hvordan komme dit, hva du kan se?
Hagia Sofia (som betyr “Hellig Visdom” på gresk), kjent som Ayasofya på tyrkisk, er et av de mest betydningsfulle arkitektoniske mesterverkene i historien og en av de mest besøkte turistattraksjonene i verden. Hagia Sofia er verdens første katedral og ligger i Istanbul, Tyrkia. Det er også den første kirken som har en stor kuppel på en ikke-sirkulær plan. Bygget i 537 e.Kr., har Hagia Sofia vært et symbol på Det romerske riket, Bysants, Det osmanske riket og den moderne republikken Tyrkia i over 1500 år. Fram til 1453 fungerte den som en ortodoks kirke og det økumeniske patriarkatet i Konstantinopel, og deretter som Den osmanske rikets keiserlige moské i fem århundrer.
Billetter; pris, køer og ventetid
Du kan kjøpe billetter fra billettkontorene på sjøsiden av Hagia Sofia. Hovedinngangen er kun reservert for muslimske besøkende som ønsker å be inne. Prisen for voksne er 25 €. Vanligvis er det lange billettkøer ved Hagia Sofias billettkontorer, spesielt i helger og når cruiseskip er i byen, med ventetider på opptil 1 eller 2 timer.
- Hurtig inngangsbillett til Topkapi-palasset + lydguide
- Guidet tur til Topkapi-palasset + Hagia Sophia + Basilica Cistern
BE OM LISENSIERT GUIDE ∇
Vennligst inkluder navn, mobilnummer, e-postadresse, datoer og antall personer i meldingen.
Inngangsavgift / pris for Hagia Sofia
Fra september 2024 er inngangsavgiften til Hagia Sofia 25 €. Billetten kan også betales i tyrkiske lira og med kredittkort. Med denne billetten kan du besøke galleriet i Hagia Sofia (øvre etasje), som gir en utsikt over hele strukturen ovenfra. Første etasje er reservert for bønn, og muslimer som går inn for tilbedelse kan få adgang til dette området gratis. For borgere av Tyrkias republikk er avgiften for å besøke det øvre galleriet 800 TRY.
Åpningsdager og -tider
Hva er åpningstidene for Hagia Sofia-moskeen? I 2024 er museumsseksjonen (øvre etasje) av Hagia Sofia-moskeen åpen for lokale og internasjonale turister hver dag fra 09:00 til 19:30. Bønneområdet er imidlertid åpent hele døgnet 24 timer i døgnet.
Billetter uten kø til Hagia Sofia
Hvis du ønsker å gå inn i Hagia Sofia uten å vente i timevis i billettkø, kan du trygt kjøpe en “skip-the-line”-billett her ved å betale et lite tillegg. Vis ganske enkelt QR-koden sendt til telefonen din ved inngangen.
Hvor er Hagia Sofia, og hvordan kommer man dit?
Adresse: Hagia Sofia (Ayasofya-i Kebir Cami-i Şerifi), Sultanahmet-plassen (Sultanahmet Meydanı), 34122 Fatih/Istanbul, Tyrkia. Telefon: +90.0212 522 17 50.
Hvordan komme dit: Hagia Sofia ligger på den historiske halvøya i Istanbul i Sultanahmet-distriktet. Du kan nå Hagia Sofia med T1 trikkelinje (Gülhane eller Sultanahmet holdeplass) eller Marmaray metrolinje (Sirkeci stasjon). Det er 10 minutters gange fra Gülhane, 2 minutters gange fra Sultanahmet, og 15 minutters gange fra Sirkeci stasjon.
Kort historie om Hagia Sofia
Hagia Sofia, som er blitt bygget tre ganger på samme sted, er den største kirken som ble bygget i Konstantinopel (nå Istanbul) av Det østlige romerske riket. Den siste utgaven, kjent for sin storhet, er den som fortsatt eksisterer i dag.
Første kirke (360 e.Kr.): Den første Hagia Sofia, kjent som Megale Ekklesia, ble bygget i 360 e.Kr. under keiser Konstantins regjeringstid. Denne første konstruksjonen, med sitt tretak og basilika-plan, ble ødelagt i et opprør i 404 e.Kr., utløst av konflikter mellom keiserinne Eudoksia og patriark Johannes Krysostomos. Selv om ingen rester av denne første kirken eksisterer, antas det at mursteinene merket som ‘Megale Ekklesia’ som oppbevares i museets lager, er fra denne opprinnelige strukturen. Et mosaikk som avbilder patriark Johannes Krysostomos kan ses på den nordlige tympanonveggen i dagens Hagia Sofia.
Andre kirke (415 e.Kr.): Den andre kirken, bygget på ordre fra keiser Teodosius II, ble gjenoppbygget i 415 e.Kr. Denne bygningen, kjent for sin basilika-plan med fem skip, et tretak og en stor inngang, ble ødelagt under Nike-opprørene, et stort opprør mot keiser Justinian den 13. januar 532 e.Kr. Noen rester av denne strukturen har overlevd, inkludert marmortrapper, søylebaser og relieffer med lammefigurer som symboliserer apostlene, samt friser fra bygningens monumentale port (propylon).
Den nåværende Hagia Sofia (537 e.Kr.): Den nåværende Hagia Sofia, et betydelig arkitektonisk mesterverk, ble bestilt av keiser Justinian I. Byggingen ble overvåket av to fremtredende arkitekter på den tiden, Isidor fra Milet og Anthemios fra Tralles. Ifølge historikeren Procopius startet byggingen den 23. februar 532 e.Kr., og bemerkelsesverdig nok ble bygget fullført på bare fem år, åpnet den 27. desember 537 e.Kr..
Historiske kilder bemerker at ved innvielsen av Hagia Sofia skal keiser Justinian ha kommet inn i den store bygningen og utbrøt: «Takk Gud for at du ga meg muligheten til å skape et slikt tilbedelsessted.» Det sies også at han erklærte: «Salomo, jeg har overgått deg,» med henvisning til det berømte Salomos tempel i Jerusalem. Disse uttalelsene gjenspeiler både hans stolthet over å ha oppnådd et slikt arkitektonisk mesterverk og bygningens religiøse betydning.
Mer informasjon
Hagia Sofia er anerkjent som en av de eldste katedralene, og forble verdens største i nesten et årtusen etter sin konstruksjon. Som et hellig sted i århundrer, beholdt den sin betydning selv etter at Mehmet Erobreren erobret Konstantinopel. Den fungerte som en kirke i 916 år og som en moské i 482 år, unntatt perioden mellom 1204 og 1261 da korsfarerne omgjorde den til en katolsk katedral under det latinske riket. Mehmet Erobreren, kjent for sin respekt for ulike religioner og kulturer, sikret bevaringen av Hagia Sofia og andre bysantinske strukturer. Selv om han la til en minaret og islamske trekk, bevarte han også de uvurderlige bysantinske mosaikkene og styrket strukturen for å tåle jordskjelv bedre.
I det 16. og 17. århundre ble en mihrab, en prekenstol og to loger for muezzinen og sultanen (maksure) lagt til. I løpet av den osmanske perioden ble Hagia Sofia omgjort til et kompleks med tillegg av fire minareter, en høyskole (medrese), en videregående skole, fontener, solur og forvalterkammer som ble bygget utenfor bygningen i ulike perioder.
Hagia Sofia ble omgjort til et museum i 1935 på ordre fra Mustafa Kemal Atatürk (grunnleggeren av det moderne Tyrkia) og vedtak fra Ministerrådet.
Interiørdekorasjon
Keiser Justinian I ønsket å gjøre Hagia Sofia til et symbol på enestående prakt og storhet. For å oppnå dette beordret han at de fineste arkitektoniske elementene skulle samles fra hele hans rike for dens konstruksjon. Kolonnene og marmorene som ble brukt i Hagia Sofia ble hentet fra ruinene av gamle byer over hele Anatolia og Syria, inkludert kjente steder som Aspendos, Efesos, Baalbek og Tarsus. Bygningens hvite marmor ble hentet fra Marmara-øya (Prokonnesos), grønn porfyr fra Euboia-øya, rosa marmor fra Afyon, og gul marmor fra Nord-Afrika.
De fargerike marmorstykker ble omhyggelig kuttet i symmetriske former for veggbekledning, og beriket interiørets dekorative rikdom. I tillegg ble de grønne kolonnene fra Artemis-tempelet i Efesos og åtte porfyrkolonner hentet fra Egypt integrert i skipene og under halvkupplene. Hagia Sofia har totalt 104 kolonner, hvorav 40 er i den nedre galleriet og 64 i den øvre galleriet, som hver bidrar til byggets storhet og arkitektoniske prakt.
Hva du kan se inne i Hagia Sofia
Kupolen
Den mest betydningsfulle innovasjonen i Hagia Sofias arkitektur ligger i dens dimensjoner. Bygningen er større enn vanlig for en kirke, med en kuppel som dominerer strukturen, kjent for sin størrelse og høyde fra bakken.
Konstruksjonen av Hagia Sofia brukte hovedsakelig marmor, stein og murstein. For å forbedre byggets motstand mot jordskjelv ble det brukt spesiallagde lette og sterke murstein laget av jord fra Rhodos i kuppelens konstruksjon, med mål om å forhindre dens kollaps under seismiske hendelser.
Mosaikker og fresker
Hagia Sofia er kjent for sine utsøkte mosaikker, laget i ulike perioder, som betydelig bidrar til dens estetiske og historiske verdi. Blant disse mosaikkene finnes de mest betydningsfulle og eldste eksemplene i narthex-området. Disse tidlige mosaikkene er spesielt kjente for sine anikoniske (ikke-figurative) design, som er et karakteristisk trekk ved den tidlige bysantinske perioden. De intrikate detaljene og kunsten i disse mosaikkene gjenspeiler den rike kulturelle og religiøse historien til bygget.
Under det bysantinske ikonoklasmeperioden, som innebar ødeleggelse av ikoner og andre religiøse bilder, er det allment antatt at alle figurative mosaikker inne i Hagia Sofia ble fjernet. Mosaikken på apsisens tak, som representerer den første figurative mosaikken laget i Hagia Sofia etter slutten av denne ikonoklastiske perioden i 843 e.Kr., markerer et viktig skifte i bysantinsk kunst og religiøs politikk.
Rundt om i Hagia Sofia kan man se ulike figurative mosaikker designet i forskjellige perioder. Disse mosaikkene er spesielt fremtredende i den øvre galleriet, tympanonveggen, narthex, vestibylen og prestekammerne. Mangfoldet av stiler og temaer i disse mosaikkene på ulike deler av bygningen gjenspeiler den rike historiske og kunstneriske utviklingen av Hagia Sofia gjennom århundrene.
Mer å se i Hagia Sofia Museum
- Ruinene av den andre kirken
- Den unike kuppelen og dens dekorasjoner
- Keiserporten, Orea Porta (Vakre Porten), og mosaikker
- Serafim-engler
- Sultanens losje (maksure)
- Prekestol / Muezzinens losje
- Åtte islamske kalligrafipaneler
- Svetter-/ønskekolonne
- Øvre gallerier og mosaikker (midlertidig stengt)
- Kurvstil bysantinske kolonnehoder
- “Deisis”-komposisjon som viser Johannes Døperen og Jomfru Maria som ber til Jesus
- Gravsteinen til Enrico Dandolo, Doge av Venezia, ansvarlig for de ødeleggende og skremmende angrepene på Konstantinopel
- Himmel- og helvete-portene
- Mosaikker av Jesus Pantokrator
- Mosaikker som avbilder helgenene Ignatius, Linus og Ignatius Theophoros
- Mosaikk som viser Jesus som velsigner keiser Konstantin IX Monomachos og hans kone Zoe
- To store terninger laget av krusbærmarmor i Pergamon
- Vikinginnskriften (midlertidig stengt)
- Biblioteket bygget av Sultan Mahmud I i 1739
- Dåpskapellet
- Sultanenes gravsteder